For eksakt ett år siden tok vi det første av en rekke bad på Island. Enkelte av oss holdt på å bli skrullete av all denne hjemmesittingen, og da var Island, nesten uten smitte og unntatt fra regjeringens generelle reisefraråding, et bra valg syntes vi. De første 5 dagene kunne vi ikke besøke varme bad pga karantene, men det gjør jo ikke noe når man liker kalde bad også!
Hvisnår du kommer deg ut av Reykjavík: Det går an å ta en miniekskursjon som ikke finnes på listene over islandske turistattraksjoner. Det er faktisk veldig fint å gå en helt alminnelig tur langs fjell eller fjære rundt omkring. Høres dette kjedelig ut? Slett ikke! Trekk pusten, gir ned og nyt det å gå en tur uten opplegg og kø og horder av folk.
Under karantenen ved Rauðaberg gikk vi en ettermiddag innover Haukadalen langs foten av fjellet.
Der så vi forskjellige gårdsbruk, hus, inngjerdede treklynger og opptil flere vakre, små fosser.
I fjellet var det mye fugl. Mest måser, men også ravner. De opptrer stort sett alltid i par. Ikke rart Åsatrua hadde utstyrt Oðin med to ravner: Huginn og Muninn.
Vel inne i dalbunnen kom vi frem til et plantefelt med trær; furuer og lerk. Det er reist et minnesmerke ved veien til ære for skogforvalteren som startet treplantingen her. Og aller innerst var det en foss i to nivåer.
Dette ble vår egen badefoss, det gikk utmerket an å svømme i kulpen under fossen. Nydelig plass, med en foss som ikke en gang har sitt eget navn (som vi greidde å finne, i hvert fall). Det fascinerende med fossene, er hvor stor styrke de har når du står under dem, mens når du etterpå sjekker hva som renner ut av fossen, så er det jo nesten ingenting! Hvordan er det mulig at noe som ser ut som en liten bekk brøler og slår luften ut av deg når det faller over fossekanten? Vann er kraftige saker!
Å, hvor det var greit å komme seg ut av hjemmekontoret. Bortekontor på Island var mye, mye bedre!