Når man kjører rundt på Island, kan en ikke unngå å legge merke til alle de forlatte gårdsbrukene.
Og det er de vi ser. Forlatte hus og fjøs bygget i torv (før bruken av betong tok over), overgir seg til naturen i en slik grad at de etter noen år ikke er synlige unntatt som en liten haug med gress på.
Betongkonstruksjonene blir imidlertid stående ribbet i mange mange år. Mye er stygt, men noen av dem er faktisk ganske vakre i alt sitt forfall. Ved Ringvei 1, vest for Höfn, ikke langt fra Rauðaberg, står det noen forfalne hus kontrastfylt smykket med ny grafitti.
Island har gjennomgått en periode med sterk urbanisering, og når det gjelder hovedstadsområdet – til det helt ekstreme. Av Islands 350 000 innbyggere bodde 65 % i Reykjavik og omegn i 2021.
Innerst i Haukadalen, ikke langt fra Rauðaberg, hadde vi vårt aller kaldeste bad hittil, kun noen få dager etter det første badet samme sted, i vårstemning. Det var mars, minus 4 grader og stiv kuling, så vi var frosne lenge før vi begynte å kle av oss. Knut var først ferdig, og brøytet is frem mot fossen mens Idun tok bilder.
Joda, det passer med et bad også i minus fire grader, selv om tanken på varme kilder ved neste mulighet var ganske fristende.
Påkledning etterpå var en knotete affære pga stive fingre. Men angre? Neida, vi har aldri angret på et bad. I hvert fall ikke en times tid etterpå.