Øyhoppebad

Etter lang tids innesitting på grunn av dårlig vinterbadevær, etterfulgt av koronasykdom, var det på tide med et nytt badeeventyr. Sykkeltur på Ørlandet var såpass vellykket sist, at vi tenkte gjenta suksessen. Hva kunne gå galt? Vel, det startet med punktering allerede på vei til hurtigbåten. Heldigvis, for en gangs skyld, hadde vi såpass slakke at vi rakk båten likevel.

Her kommer en som rakk båten tross punktering.

Det går veldig fint å ta med sykler på hurtigbåten, men – Obs! – sykkelhenger er ikke lov. Vel fremme fikk Knut fikset sykkelen på sykkelverkstedet (lappesaker var kun på pakkelista, ikke i sekken). Egentlig var ikke reparatøren på jobb, men han kom ens ærend en snartur allikevel, tusen takk for det!

Fra Brekstad er det en mil til fergeleiet på Garten. Her er det flatt og fint å sykle – men ta høyde for sykling i vind, det blåser alltid på Ørlandet!

Kartet over Ørlandet, der det ligger ved munningen av Trondheimsfjorden, ser ut som en omvendt italiensk støvel. Støvelspissen i sørøst sparker den lille øya Garten fra seg, men de holdes sammen av en bruforbindelse.

Knausene til venstre er Garten, med Storfosna til Høyre.

Fra Garten går det hver time ferge til øya Storfosna. Storfosna er 11 km2, med drøyt hundre fastboende. De er vant med sykkelturister på ferja, men billettøren kommenterte at vi var de aller første sykkelturistene i 2022. Og de første badeturistene…

Navnet Fosen kommer av norrønt ‘fólgsn’ = skjulested, som peker på den godt beskyttede vågen mellom Storfosna og halvøya Fosenheia, som senere har navngitt hele Fosenhalvøya.

Vågen på Storfosna var en god beskyttelse mot både vær og fiender.

Lenger sør finnes det et tilsvarende, litt mindre skjulested, Lille-Fosen, fra 1742 kalt Kristiansund. Steinalderperioden Fosnakulturen har navn etter Lille-Fosen, men er ikke et tema i dagens innlegg.

Storfosen gods er kjent fra 1300-tallet. Det er et av de største gårdsbrukene i Trøndelag og var tidligere krongods. Gården lå lenge under Austrått, og fru Inger bodde her fra 1524, som enke.

Storfosna gods har et areal på 4440 dekar.

Storfosna har mange fine strender, men det kan tidvis være litt langgrunt i vågen. Idun ville likevel bade i skjulestedet, så da gikk vi ned til sjøen fra kirka. Her fant vi vakker, hvit sand og krystallklart vann – men det var fjære og altfor grunt. Vi gikk derfor videre ut på en liten halvøy (litt usikker på allemannsretten her), og der fant vi et gammelt oppmuret naust – en helt perfekt skiftebod! Det minte oss om de halvt nedgravde torvhusene på Island.

Godt kamuflert naust på Storfosna.

Naustet ga ly for vinden, og der var det fint å skifte om og så bar det ut i havet, med flott utsikt!

Bad med utsikt.

Men også selfie må med, her ligger godset rett bak oss og skiftenaustet til venstre i bildet.

På skifterommet skal storfolk kjennes!

Og etter badet er det obligatorisk med varm kakao og litt Eddie.

Skifteskjulested ved det store skjulestedet.

Et kjempefint bad! Været skifter mye i Trøndelag, men på Ørlandet denne dagen – det var ikke samme været 10 minutter i strekk! Tilbake på syklene etter badet kom det hagl vannrett.

Knut storgleder seg til sykling i haglbygene.

Sykkelturen bød ellers på mye fugleliv: Svaner, måser, skarv, ørn… På Ørlandet er det flere fuglefredningsområder, så vær obs på begrenset ferdsel i hekketiden!

Rådyr på Storfosna. Rett bak vegen som tar av. Og et bak skiltet…

Den store rådyrbestanden på Storfosna leverte som forventet en liten opplevelse ved solnedgang. Sykling, øyhopping og bading på Ørlandet er herved anbefalt!