Koronarestriksjonene kommer nærmere og nærmere, men noe foregår faktisk ennå (Advent-21). Vi forventet en avlysning, men konsertene med Travelling Strawberries på Ladekaia ble gjennomført. Ladekaia er et konsert- og serveringssted beliggende ved Ladestien. Stedet fikk Trondheim kommunes byggeskikkpris i 2016. Denne tidligere tyskerbrakka har en sjarmerende røff stil, og kan anbefales på det varmeste enten du ønsker deg kaffe og kanelsnurr på søndagsturen, eller middag og konsert om kvelden. Stedet har stor uteservering, hvor du kan skue utover havet eller studere de tyske innretningene inkludert jernbaneskinnene på kaia.
Så fint var det her på Ladekaia denne desemberkvelden:
Men først skulle det bades! Vi ønsket ikke noe oppstuss, og valgte derfor ikke å hoppe ut fra kaia. Øst for Ladekaia er det imidlertid en idyllisk liten vik hvor man kan bade helt uforstyrret, uten å reservere plass med håndkle timer i forvegen.
Fra vika ser Ladekaia ut som det reneste Soria Moria:
Vi hadde lært et lite triks av Taru og Klas på forrige bad: Å ha noe å stå på i kulda. Sitteunderlagene er herved omdøpt til Ståunderlag:
Alt vel så langt. Men de steinene… Vi burde hatt våtsokker eller sandaler også, dette var ikke veldig behagelig underlag for bare føtter. Fordelen er kanskje at man glemmer å fryse?
Den store spenningen lå imidlertid i bildeproduksjonen. Ville GoPro klare å fange noe som helst av badingen i mørket? Svaret ble: Ikke helt, men det var ikke kameraets skyld, det skyldtes mest «menneskelig svikt», som det heter på fint. For det første hadde vi nok undervurdert avstander og lys. For det andre bikka kameraet før vi kom oss i vannet, uten at vi merket det! Vi kan derfor ikke servere noe badebevis, kun blinkskudd på dette nivået denne gangen:
Merk lysstripen i vannet, som går diagonalt opp mot høyre. Det var lyset fra lommelykta som skulle lyse oss opp under badet! Sånn ca halvparten av oss trodde allikevel vi muligens helt sikkert hadde bilde, så en ny runde i vannet trengtes ikke.
Et (utilsiktet, han gikk bare i vegen) bilde til av Knut som i hvert fall sannsynliggjør at vi var der:
Og selve badet: Krystallklart vann, blikkstille hav og veeeeldig langgrunt. Helt nydelig!
Så da var det bare å gå på konsert med musikk og julemat. Musikk fra både The Julekalender, Beatles med mer – og som ekstranummer dro Tore «O helga natt». Ikke et øye var tørt.
Kjempestemning!
…helt til vi sjekket bildene og forstod at vi ikke hadde noe badebilde. Vi vurderte selvsagt å ta et bad til etterpå, men bading i kalde fjorder i mørket etter vin og akevitt er ikke noe selv vi har lyst til å fremme, så da det ble drosje hjem. Og litt spenning da vi to dager etterpå oppdaget at sekken var borte! Men takket være god service av TrønderTaxi kunne vi hente den på sentralen deres på mandag, med GoPro og alt intakt. Lukta litt surt av håndklær og badetøy, men det kan vi vanskelig skylde på andre for. Sånn går no’ dagan!