I Trondheimsfjorden visste man fra gammel tid om et perfekt sted å laste og losse båtene – et ladested. Lade var i vikingtiden høvdingsete for Ladejarlene, en mektig slekt som gjerne satte seg opp mot de norske kongene. I middelalderen ankret man opp her for å gå i kirken – Lade kirke, og da var det sannsynligvis satt opp et kors ved havna, som ga bukta navnet Korsvika.
Planen denne julaftenen var å foreta lauginga på Sjøbadet i Trondheim, det er normalt en sosial og artig seanse. Men så var det denne koronaen da – man skal jo ikke være sosiale jula-21 heller! Dermed ble det Korsvika i stedet. Det var minus 9 grader og en ganske sur trekk, nesten så vi vurderte å utsette til første juledag. Travelt ble det også – viktig å komme tilbake til sofaen og vedfyring og julekaker og kakao og Askepott i rett tid. Men har man plaget 3 ungdommer til å stå opp og klargjøre seg for kaldt bad en tidlig julemorgen, ja da må man jo gjennomføre.
Det var en litt nervøs stemning i bilen, spesielt det vestafrikanske besøket fra Frankrike, som aldri hadde vært i Norge før, grudde seg nok litt. Utallige kreative unnslippingsforsøk av typen ‘Jeg kan ta bildene’ var kontant avvist gjennom flere dager allerede. Men tross alt – det var godt humør i ungdomsgjengen, og vi følte oss glade og litt gale: ‘Det er i hvert fall ikke trangt om plassen på stranda i dag!’ … bare for å oppdage i neste sekund at jo, det fantes badere i Korsvika på julaften formiddag – hele 7 stykker!
Korsvika, inkludert fotostativet til prebaderne.
Denne gangen var vi særdeles godt forberedt: Ståunderlag, ullsokker og ullvotter til alle, det var bare å skifte og komme seg uti. Mor ville ikke forsinke noen og vasset uti først. Og sannelig, der kom alle ungdommene også.
Mor smiler tappert og later som om det ikke er kaldt. Det var kaldt!
En kjapp dukkert – og dett var dett. Hvor ble de av så plutselig, disse ungdommene?
Sitat julebad for 5 år siden: ‘Hvorfor har vi så forferdelige tradisjoner i vår familie?’
Et kjempefint bad! På veg hjem lot vi Edith Piaf synge ut om våre følelser: «Je ne regrette rien»! Og du og du hvor det var deilig å krype under pleddet med kakaokoppen og se tre nøtter til Askepott etterpå. Tsjekkisk, så klart, med Knut Risans stemme, selv om 2021 var året der Askepott kom som norsk spillefilm. MEN – så var det dette med sand og strand og sånt, da. Vi er betinget begeistret for sand generelt, og sand hjemme spesielt. Lauging i Korsvika julaften betyr en ekstra sjau for å fjerne sand i alle etasjer.
Den beste julegaven?
Det skal bades i 2022 også! Med badehette anno 1955.
Og med det ønsker vi alle våre følgere en riktig god jul!