Nord i Trondheimsfjorden ligger Børgin (Borgenfjorden), en poll som er forbundet til resten av Trondheimsfjorden via et S-formet, flott sund med svung. Her er det strøm! De lokale omtaler dette som en av Nord-Europas sterkeste tidevannsstrømmer, og den sterkeste malstrømmen i Norge etter Saltstraumen. Wikipedia derimot, har ikke strømmen i Straumen på lista i det hele tatt! Kan ‘Noen’ få gjort noe med det? Hva er forresten definisjonen på ’sterkest’? Er det den som går fortest? Mest vann per sekund? Som har de farligste strømhvirvlene? Vi undres. Det var veldig fristende å la seg drive gjennom Straumen, men vi fant ingen lokale som ville tilrå det. Rart.
Sterk strøm i Straumen – derom er det ingen tvil.
Tettstedet Straumen er administrasjonssentrum i Inderøy kommune og var i middelalderen sentrum i ‘Øynafylket’ innerst i Trondheimsfjorden. Det er et koselig, gammelt sted med knapt 2000 innbyggere – Straumen ble kåret til ‘Norges mest attraktive tettsted’ i 2020.
På odden midt i bildet finnes restene av noe så sjeldent som ei kornmølle drevet av tidevann! I England har de laget tidevannsmøller siden 1100-tallet, men i Norge er dette ganske unikt. Det var arkitekt Johan Martin Helgesen, som etter å ha startet opp et tidevannsdrevet sagbruk, fikk bygget tidevannskverna på gården Sundfær i Straumen. Mølla var kun i drift fra 1885 til 1892, og man vet ikke hvorfor kverna ble nedlagt etter så kort tid. Her ser du fundamentene som står igjen. Det var et møllehjul mellom disse murene.
Når tidevannet tårner seg opp kan høydeforskjellen på hver side av Straumen bli opptil 1,5 meter. Vannet blir en rutsjebane! Det var lett for oss faktisk å se nedoverbakken – tenk å kunne sette utfor der…
Lokale entusiaster har laget en modell av tidevannskverna, som sto og gikk der på neset. Interessante greier! Møllehjulet måtte kunne følge tidevannet opp og ned og også skifte retning. Selve kvernsteinen måtte nemlig gå samme vei enten vannet gikk inn eller ut.
I bakgrunnen ses den fredede Straumen bru fra 1958. Fra gammelt av var transport over sundet en god inntektskilde, derav navnet Sundfær. Den første brua over Straumen ble ferdig i 1861, men holdt bare 9 år før den var ødelagt av pælemark og isgang. Det var en klaffebru, upopulær blant fiskerne fordi det ble antatt at den skremte fisken! I bunn og grunn handlet det kanskje mest om at det var vanskelig å navigere inn i den smale passasjen i sterk strøm?
Bildet er fra infoplakaten ved dagens bru.
På brua var det montert telegraflinje – som ble brutt hver gang brua åpnet seg for å slippe en båt igjennom. Smart med samdrift – men vær obs på mulig avbrudd i samtalen!
Sør for Straumen bru går det en kort men vakker sti langs vannet – Tidevannsstien.
Stien ender i et fint parkområde med benker, grill og gapahuk. Herfra kan man fortsette langs fjæra, og da kommer man til Sundssand, en kjempeflott strand med alt du trenger av fasiliteter – til og med dusj.
Her ville vi bade! Og ja, her kan man både bade og svømme. For å trene ‘Open Water Swimming’ kan man enten svømme frem og tilbake til flytebrygga noen ganger, eller langs bøyene som beskytter de badende. Greit blikkstille fjord i grunnen.
Så denne dagen la Idun hatten på flåta og tok seg en runde butterfly.
… men Knut ville heller øve seg på dødsing. Han har ikke meldt seg på VM riktig enda.
Et kjempefint bad i strålende augustvær!
Stort og fint parkområde på Sundssand. Jada, med 3 s-er, i følge de fleste skiltene.