Slagskipet «Tirpitz» var søsterskip til «Bismarck» og en av tyskernes stoltheter under andre verdenskrig. Den nyutkomne tegneserieromanen «Sabotør – I skyggen av Tirpitz» forteller historien om hvordan nordmenn spionerte på Tirpitz og bidro til at den til slutt ble senket. Interessant lesning!
Fættenfjorden er en arm til Åsenfjorden, som igjen er en arm til Trondheimsfjorden. Her prøvde tyskerne i to perioder å gjemme skipet for de allierte, men det var ikke så enkelt. De brukte både busk og kratt og kunstig tåke som kamuflasje. Samtidig var det også vanskelig for de allierte å bombe presist mens skipet lå der. Det var derfor mye senere at skipet møtte sitt endelikt utenfor Tromsø.
Tyskerne bygget et fortøyningsanlegg i Fættenfjorden hvor Tirpitz skulle kunne legge til. Rester av fortøyningsplassen eksisterer fortsatt, og det er jo et passende mål for en liten svømmetur! Planen var opprinnelig å kjøre til Fættenfjorden, gå til anlegget og så svømme over fjorden og tilbake. Men så var det dette med grundig forhåndsinnhenting av informasjon og planlegging da. Vi kjørte bare utover, så ville veien bli til etter hvert.
Krigsfølelsen etter å ha lest tegneserieromanen hang fortsatt i, så da vi nærmet oss og så dette begynte vi å lure på om det fortsatt foregikk krigersk aktivitet i området:
Men det var nok bare et lite kosebål og dessuten mye lengre uti fjorden.
Vi hadde bestemt oss for at denne gangen skulle vi ta avstikkeren innom en ganske spesiell samling hus og objekter, nemlig «Vuddu Valley». Her har et par entusiaster samlet masse greier fra «Over there» og stuet det sammen i noen bygninger.
Det midterste huset er Pick-up Cafe:
Foran husene er det rene veteranbilsamlingen, med både amerikanske flak og en gul, klassisk skolebuss. Og overalt er det store og små figurer av det meste:
Inne i en annen bygning er det et museum, som ikke kan være langt unna verdensrekord i antall objekter pr volumenhet. Og sannelig var det ikke kjentfolk her også:
Etter all denne kulturen var det på tide å dra tilbake til krigen. Vi parkerte innerst i Fættenfjorden, ved Tirpitz-monumentet:
Så begynte vi å spasere bortover en liten sti langs vannkanten. Selvsagt med klassisk turutstyr:
Det ble ganske raskt mindre og mindre sti og mere og mere klatring og fremme ved treet midt i bildet snudde vi. Ellers ville vi endt i fjorden _med_ klær og det var jo ikke meningen!
Vi prøvde å kjøre innover halvøya, men det var privat område og oste ikke akkurat av velvillige innfødte. Ingen skilt viste hvor vi eventuelt skulle gå, men derimot en klar advarsel om en bom som: «Vil bli sperret uten forvarsel!». Vi valgte derfor å returnere til monumentet og svømme utover fra flytebrygga i stedet for den planlagte fjordkryssingen.
Noen insisterte på å få et luebilde før vi startet selve svømminga:
Det var ikke langt utover, knapt 400 m. Her ser vi det ene anlegget:
Og litt lenger bort ligger den andre delen, litt uklar pga vanndråper på linsa:
Vi gikk opp på den ytterste delen og kikket oss litt rundt. Det er ikke akkurat lagt opp til sightseeing her, ingen informasjonsplakat eller lignende å se. Og en ganske vinglete og skummel ståltrapp. Men en kran å leke med stod igjen:
Og sannelig hadde de ikke ordnet seg zip-line også!
Ikke den helt store museumsopplevelsen, altså, men allikevel interessant å ha vært der. Og vi konkluderte med at sjøveien faktisk _var_ den beste måten å ankomme på!