Vi hadde tatt med syklene på hurtigbåten, og dette er en søndagstur vi virkelig kan anbefale:
Reis med båt fra Trondheim i tolvtida, sykle til Austråttborgen (med innlagt svømmetur rundt Bruholmen, slik vi skrev om i forrige blogginnlegg), bad i Jektvika på returen og besøk Hannah Ryggen-utstillinga før båten går tilbake litt før klokka syv om kvelden. Kanskje muligens helt sikkert vil dette være en bedre plan sommers tid – når severdighetene er åpne…
Uansett, sykkelstien er virkelig flott. Det er heller ingen tvil om hvor du er på vei – Austråttborgens tårnprofil går igjen på skiltstolpene!
Du sykler langs fjorden og våtmarkene, og delvis inni skogholt med skjeggete, lavbevokste trær.
På veien passerer man 3 bruer, og det finnes benker og fugletitteskur underveis.
For 1000 år siden var det Finn Arnesson (lendmann for Olav den Hellige) som eide Austrått. Finn kjempet side om side med Olav Haraldsson i slaget på Stiklestad. Broren hans, Kalv, var imidlertid med på motsatt side, i bondehæren, og Kalv ble til og med en av helgenkongens banemenn. Spørs om det kan ha vært interessante familietreff på Austrått i gammel tid!
Mest kjent som eier av Austrått er nok likevel Ingerd Ottesdatter (Fru Inger til Austrått). Hun var stor jordeier og innehadde flere len i det nordafjeldske. Fru Inger lå i årelang feide med den siste erkebiskop av Nidaros: Olav Engelbrektsson. Det var Fru Ingers tippoldebarn Ove Bjelke som bygget slottet slik vi ser det i dag. Man ser borgtårnet fra Brekstad sentrum, et skikkelig eventyrslott!
Omkring 1200 ble det bygd et privat kapell på Austrått. Denne kirken hadde et stort, sterkt tårn. Kirken med tårn utgjorde en del av slottsanlegget som Ove Bjelke lot oppføre 1654-1656. I hovedbygningens portal kan du se tidligere eieres navn og slektsvåpen hugget i klebersten.
Da vi besøkte anlegget i oktober var det vinterstengt, og dessuten under oppussing (de holder på å skifte tak). Vi nevner derfor ikke her svalgangene inni borggården med sine karyatider (søyler skulpturert som kvinneskikkelser – oppkalt etter de kurvformede hodeprydene kvinnene fra byen Karyai i Lakonia brukte). Og ihvertfall ikke at karyatidene på Austrått fremstiller lignelsen om de kloke og de uforstandige jomfruer, som henholdsvis hadde og ikke hadde olje nok for lampene sine.
Neida, i stedet lar vi historie være historie og ruster oss til bading. På Austrått passer det fryktelig godt å bade i Jektvika hadde vi hørt, en perle av en strand, som Ørland Kommune har forskjønnet med hvit skjellsand. Men hvor lå nå denne stranda henne? Vi syklet til Austrått havn og fant ei vik ved campingplassen, joda, vi gjorde det. Men sååå fantastisk var den da ikke. Knut tok Google til hjelp:
Aha! Det finnes ei vik, Jektvika, litt lenger vest. Og ja – der er det utrolig fint!
Her er det sandvolleybane og benker. Legg til krystallklart vann:
så er det ikke stort mer å si (enn at en grill kunne kanskje vært kjekt å ha). Og i oktober: Ikke snev av kø på stranda. Helt tomt faktisk. Pussige greier, denne våte, gråe søndagen.
En annen ting som var litt underlig var tilkomstplattformene på østsida av bukta. Hva er det for noe? Balkonger for teateroppsetninger i vannet (Et Dykkehjem)? Fiskeplasser? Vi anbefaler ihvertfall ikke stuping herfra, det blir for grunt:
Men å bade i Jektvika? JA!
